Vårt arbeid med barn som pårørande gjeld

• alle barn (0 til 18 år) som er pårørande
  • biologiske barn, adoptivbarn, stebarn og fosterbarn
  • barn som er pårørande til søsken, stesøsken og fostersøsken

Mange barn opplever å vere pårørande i løpet av oppveksten sin. 
Her kan du lese meir om årsaker til at barn er pårørande.

• avklare om barn eller søsken er pårørande
• sikre at risikoutsette barn og unge får tidleg hjelp, og møte behova til barna når dei er pårørande
• tidleg innsats kan forebygge belastning og utvikling av problem hos barn og unge
• barn som pårørande skal få forståeleg og tilstrekkeleg informasjon og nødvendig oppfølging
• ha fokus på familien som heilskap ved å støtte barn som pårørande og deira foreldre/føresette til best mogleg å meistre foreldrerolla og situasjonen
• å vareta barn som pårørande vil gi positive ringverknader for tenestemottakar og familien som heilskap

Dersom barn som pårørande ikkje vert tekne omsyn til, kan dei verte påverka av sjukdomen til foreldre eller søsken, og sjølv utvikle eigne vanskar. Utfordringane kan påverke den emosjonelle, kognitive, sosiale og fysiske utviklinga til barnet. 

Det kan også gi følger for moglegheitene barnet har til å tileigne seg kunnskap under oppveksten, i barnehage og seinare i skulen. Sosial kompetanse har stor betydning for livskvalitet og moglegheiter vidare i livet. Oppvekstvilkår betyr mykje.

Familien som heilskap kan pregast av situasjonen, og måten foreldre utøver foreldrerolla si på, kan endrast.

Innvandrarbakgrunn

Barn i familiar med innvandrarbakgrunn kan ha ekstra utfordringar på grunn av språk og kultur. Ved behov må vi bruke autorisert tolk, og vi må rekne god tid for å kunne gi tilstrekkeleg informasjon. Det er viktig å vise respekt, skape tillit og vere tydeleg i kommunikasjonen. Skam og skuld kan vere meir gjeldande hos barnet, og det har ofte eit mindre nettverk. Vi må sjekke ut at vi ha forstått barnet og foreldra, og at dei har forstått det vi har formidla.

God informasjon og oppfølging til barnets beste

Barns rettar er sikra i lov om barn og foreldre, FNs barnekonvensjon og Noregs grunnlov. Alle lovene fastheld omsynet til barnets beste i saker om barn som pårørande. 

Helsedirektoratet sin nasjonale rettleiar for pårørande kapittel 5, har god informasjon om korleis tilsette må avklare situasjonen til barnet og korleis vi kan gi støtte og informasjon til barn som pårørande. 

Forebygging av problem hos barn som pårørande skjer ved at barnet får informasjon og oppfølging etter behov. Barn skal kunne få seie si meining om eigne behov og om kontakta med andre tenester og hjelpetilbod. Avhengig av alder har barnet rett til å verte høyrt i saker som gjeld dei, og det skal verte lagt vekt på meiningane til barnet.

Plikt til å informere

Helsepersonell har plikt til å bidra til at barn som pårørande får informasjon og nødvendig oppfølging nettopp for å vareta deira behov, jamfør helsepersonellova § 10 a. Barn og unge treng ikkje vise symptom før lova si plikt gjer seg gjeldande. Foreldre/føresette vil ofte ha behov for å drøfte bekymringar om sine barn, og eit godt samarbeid med barnet og foreldra styrkar vårt arbeid med barn som pårørande.

Det er viktig at du som helsepersonell brukar tid og ser på den lovpålagde oppgåva som ein prosess der foreldre gjennom eventuelt fleire samtalar får informasjon og forståing for målet med at barn som pårørande vert varetatt, og kvifor dette er viktig, slik at samtykke vert gitt. 

Sjå også Barnespor - eit samtaleverktøy når barn er pårørande innan rus og psykisk sjukdom i familien.

Det er viktig å innhente samtykkeerklæring for å gi barnet best mogleg oppfølging. For barn under 18 år er hovudregelen at det er foreldra til barnet som skal samtykke. 

Samtykkeskjemaet vårt finn du her.

Spesielle situasjonar for barn som pårørande

Utgangspunktet er at begge foreldre/føresette skal samtykke til at tenestene eller instansane kan gi og få teiepliktige opplysningar om barnet. Det gjeld eigne reglar i saker om helsehjelp til barnet.

For barn som er pårørande er situasjonen ofte ein litt annan. Barnet kan ha behov for å få informasjon om ein forelder eller eit søsken. Spørsmålet vert difor: Kven må samtykke til at eit barn som er pårørande kan få slik informasjon?

• Når begge foreldre må samtykke: Utgangspunktet er at begge foreldre skal samtykke til at barnet kan få informasjon om situasjonen. 
• Når ein av foreldra kan samtykke:
  1. Når barnet bur hos ein av foreldra, kan denne ta avgjerd som gjeld vesentlege sider som gjeld omsorga for barnet, utan at den andre forelderen kan motsette seg dette (dette står i Lov om barn og foreldre § 37).
  2. Det er tilstrekkeleg at ein forelder gir samtykke til at barnet får informasjon, forutsett at kvalifisert helsepersonell vurderer at informasjonen er nødvendig for at barnet ikkje skal ta skade. Dette er tilsvarande regel som gjeld for å samtykke til å gi barnet helsehjelp – sjå nærare vurdering av dette på side 3 i rettleiaren. 
• Generell informasjon: Dette er informasjon om til dømes årsak, symptom og behandling og kan verte gitt til barnet sjølv om ikkje foreldra samtykker. 
• Pasientinformasjon: Dette er det same som teiepliktig informasjon og krev samtykke som skildra ovanfor. Viss det er vanskeleg å få samtykke til å gi barnet all informasjon, kan det gjerast avtale om konkrete tema som tenesteutøvar kan informere barnet om. Viss barnet allereie er kjent med opplysningane, kan slik informasjon verte gitt utan at det er brot på teieplikta (dette følger av helsepersonellova § 23 nr.1).
• Når ingen foreldre kan gi samtykke: I situasjonar der det ikkje er mogleg for foreldra å gi samtykke på grunn av helsetilstanden, kan helsepersonellet vurdere om tenestemottakar ville ønska at barnet skulle få informasjon og ta stilling til om det ligg føre presumert samtykke.
• Samarbeidande personell: Samarbeidande personell (til dømes fastlege, helsestasjon, skulehelseteneste, barne- og ungdomspsykiatri) kan verte informert utan samtykke når det er nødvendig for å vareta behova til barnet, med mindre tenestemottakar motset seg det (dette følger av helsepersonellova § 25). 

Helse-/sosialpersonell

• varetar barnets behov for informasjon og nødvendig oppfølging
• tenesteansvarleg har hovudansvaret i samarbeid med anna personell
• tenesteutøvar som skal legge til rette og gjennomføre kartleggingssamtalane og stå for eventuell vidare oppfølging. Tenesteutøvaren skal ha relevant kompetanse og erfaring i å vareta barn som pårørande.
   

Barneansvarleg har tilleggsoppgåver

• koordinerer og fremjar arbeidet i eiga teneste. For heimesjukepleia og institusjonar vil ressurspersonar på den enkelte avdeling vareta dette i samarbeid med barneansvarleg for aktuell teneste.
• informerer og rettleiar kollegaer utan å overta ansvar
• har oversikt over aktuelle tilbod og hjelpeinstansar internt og eksternt
• har god kunnskap om barn som pårørande sin situasjon og behov
• har god kunnskap om kommunikasjon med barn

Leiing

• forankrar arbeidet med barn som pårørande i kommunen
• inkluderer barna sitt behov som pårørande i det totale helsetilbodet
• implementerer gjeldande prosedyrar
• inkluderer arbeidet med barn som pårørande i strategiske dokument (til dømes samarbeidsavtalar, behandlingslinjer, rettleiarar)
• oppnemner ein koordinator for barn som pårørande-arbeidet
• sikrar at barneansvarlege deltek på aktuell opplæring og rettleiing
• sikrar at tilsette får grunnleggande opplæring
• sørger for at avdelingar er tilrettelagt for barn som er på besøk
• sørger for at informasjonsmateriell er tilgjengeleg for pasientar, pårørande og tilsette

Ansvar, kontroll og avvik

• ansvarleg helsepersonell har ansvaret for at denne rettleiaren vert følgt
• avdelingsleiar har ansvar for at prosedyren vert følgt opp på si avdeling
• avdelingsleiar ved Ulstein helsestasjon er ansvarleg for denne prosedyren og revidering av den
• dersom ikkje prosedyren vert følgt er det eit avvik som skal meldast etter gjeldande reglar

Lover

• Lov om barn og foreldre §§ 30, 37 og 48
• FNs  barnekonvensjon artikkel 3 og 12
• Grunnlova § 104
• Helsepersonellova §§ 10a, 21, 22 og 25, tredje ledd
• Pasient- og brukerrettighetslova § 4-4
• Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett §§ 2 og 3
• Lov om spesialisthelsetjenesten §§ 3 – 7 a

Rettleiarar og rundskriv

• Helsedirektoratet - Rundskriv IS – 5/2010. Barn som pårørende
• Helsedirektoratet - Sammen om mestring. Veileder i lokalt helsearbeid og rusarbeid for voksne
• Helsedirektoratet - Pårørendeveileder - kap. /5. barn som pårørende
• Helsedirektoratet - IS-8/2012 Rundskriv - Helsepersonellova med kommentarar
• Handlingsrettleiar BTI - Ulstein kommune
• Barnespor - samtaleverktøy når barn er pårørande innan rus og psykisk helse

Nettsider

• Barns Beste - Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørande 
• Senter for krisepsykologi
• Pårørendesenteret og pårørendeprogrammet
• Voksne for barn (VFB)